Viser innlegg med etiketten familie-liv. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten familie-liv. Vis alle innlegg

lørdag 23. april 2016

I dag feirar me...

I dag dag er det 23. april og i dag feirar me. Det er mykje ein kan feira 23. april, men idag vil me  feira litt ekstra for bonden på Hiim. Bonden på Hiim?  Han har vel ikkje jeborsdag i dag, vil de vel seie. Men det har han; Den nye bonden!  På Hiim har det vore generasjonsskifte. Det er alltid noko særs når ein gard går vidare til nye generasjonar. Det er tradisjonar å halde, samtidig som drifta må vera liv laga.

Bjørn Ernst Benninghoff Hiim er den nye bonden på Hiim. Han tok over i sitt 40. år.  Det året han runda 40 vart eit år med store endringar. Han og Alma har flytta saman på Hiim. Han har sett opp nytt hus på garden, mens dei begge var travle på fleire hald.
Hadde pc- en min vore meir velviljug hadde de fått sett bilde av det fine huset, men det kan sjå det sjølv.  Hiim kan du ikkje unngå å sjå..

Ekstra gildt er det at dett krelar av ungar på garden. Fem i nye huset, og eit i folgehuset. For ikkje å gløyme den altetande odelshunden.



Eit av dei eldste bileta av Hiimsgardane. Utskiftninga er gjort og Hunter er vel plassert på Moen, så då veit me at bonden heitte Lars der hima. På Rabben heitte bonden Orm.

Folk flest har eit mål i livet, ellers kjennes livet mållaust. Bjørn har fått seg mange mål i livet. Her ser de nokre av dei.



Asjen stod midt i det gamle klyngetunet på Hiim. Det vart plante av Orm Albretsen i 1828 då han var 14 år. Den vart planta  for å minnast far hans som døydde det året. Asjen er viktig for folka på garden. Der minnest dei farne folk, og gir gGrdvoren skjenk for eit godt år og vern om folket.

Bjørn og bestefar var eit radarpar. Her bles bestefaren bles i kuhorn, alt for å gleda barnebarnet. Dei gjekk godt i lag og var veldig like. Glad i folk var begge to, så Bjørn vil nok vidareføre den sosiale linja med open gard for slekta.

Bjørn har mange fakter og minikk som bestefaren. Av og til gjer han seg til for å herme etter bestefaren, men det han ikkje veit er at han er som gjenfødd. Når han står i fjosdøra er det så me støkk. Han skremde vetet av bestemor si. Alle skapdørene i bislaget stod opne, og ho trudde at Lars var komen att. Men så var det berre Bjørn som hadde leita etter noko og han kunne heller ikkje lukke skapdører. 


Eit øyeblikk av valgets kvaler?


Lågen er blitt kjær for Bjørn. Her brukar han så mykje tid at dottera trudde det var fiskerifag han studerte.

Mykje gras og beite..  Jonsaløkka, Larsastykket og Magnus sitt nydyrking gir tilsaman eit styggelig stort stykke land. Godt han har mange ungar som kan henta stein.



I tillegg så eige han ein heile estate i Bulgaria, eller som han sa suldølen som arva frå Amerika." Han eigde ein heil stat"

Her er resultatet av fiskerihobbyen: Ein fisk så stor den mest ikkje kan løftast. Igjen så går interesser i arv:

Bestefaren likte også å fiske, både laks i Lågen og anna rart i fjorden. Her er Lars Hiim med sin kamerat Lars Foss.

Men interessa er eldre enn som så. Fiskeinteresse-genene kjem heilt frå Bråtveit. Her er oldefaren Ola J. Bråtveit i sitt ess.


De som kan lese baklengs ser at her står det Hiim. På tide å gi porten eit nytt liv. Kanskje han kan ønske seg det til bursdagen sin?

Frå yndlingstanten din har du eigentlig fått presangen på forskott. Heilt nymalte hytta og utedo ;)

Hurra for deg som fyller ditt år,
Ja deg vil vi gratulere.
Alle i ring omkring deg vi står,
Å se nå vil vi marsjere.
Bukke, nikke, neie, snu oss omkring,
Danse for deg med hopp og sprett og spring.
Ønske deg av hjertet alle gode ting,
Og si meg så hva vil du mere?
GRATULERE!


Hiim i våre hjarter. Du, Bjørn, er også i våre hjarter. Eg plar å kalle meg yndlingstanten, for han har berre ei tante.. frå Hiim. For i Tyskland har han tanter og eg håpar ikkje dei les at eg er yndlingstanten ;)  Det er ikkje så lenge sidan eg sjølv feira 40,  Berre 17 år faktisk. Eg hugsa at det var ein gild dag. Eg håpar du og får ein gild dag. Eit tips når du skal feire dagen din: ikkje smak for mykje når du skal smake til bowlen, for det gjorde tanten din.....

 

Asjen er blitt noko skrøpelige. Nina- stormen var stygg mot han, men me håpar at Asjen står nokre år til og gir ly til Gardvoren.




Hm. kva med denne jenta? Frå 1985 har ho vore ei pest og ei plage for Bjørn si feiring. Frå å vere godguten og den førstefødde måtte han brått dele dagen sin med henne. Ei store helsing går til Maren Kristine også, men i dag må du tåle at Bjørn blir hovedpersonen. 
Gralla til Bjørn og Maren!

tirsdag 23. april 2013

Evighetsstudenten

 Salutant vos essemus, aeterna Discipulus!

I dag har dotter nummer 2 fødselsdag. Me vil hylle henne. Ikkje har ho rundt tal, ikkje er ho spesielt gammal heller, men ho er ein einer i syskenflokken. Snill og grei, men likevel bestemt.

Ho har dei siste åra gått under namnet evighetsstudenten. Ho har halde seg i Bergen i 9 år!

Først ville ho gå i fara etter vår store latiner, Vandvik. Ho hadde også gått på skulen til "Lille Marius", utan å døy. Men middelalderlatinen var ikkje noko kul, så etter eit år med "mensa rutonda" vart det molekylærbiologi. Det vart det ein Bachelor av.

Men badnet ville vidare....

Som ung tok ho kvar tablettboks ho fann, og las på etikettane.  Ho ville vita kva som var inni tablettane. Siste året på Bachelorestudiet  fekk ho nyss i at det skulle komme Farmasistudier i Bergen. Ho heiv seg på, og vips var ho i gong med eit 6-årig studium.

Eit semester tilbrakte ho ved  universitetet i Norwich. Der likte ho seg godt. Så godt at ho kunne tenkt seg å fortsetje der, men fornuften drog henne attende til Bergen.

Det siste året vart slitsomt. Alt som kunne gå gale, gjekk gale dette året. Ho talde på celler. Celler som ikkje ville leve. Kjøleskapet ødela prøvane, eller teljemaskinen gjekk i filler, etc.  Det var eit halvår med neglebiting og seine laboratoriumkveldar. Ho var på labben meir eller mindre "24 -7"

Men alt har ein ende, også studentlivet. Sjølv om det vart lite av elleville studiedagar, og mykje slit, trur eg ho hadde trivelige år som student. Eg har via omvegar høyrd nyss om "Boris-weekendar" innimellom celleteljing.



 DSC03029 
                           Stolt ung dame med fersk avhandling om behandlinga av akutt leukemi..

DSC03027
Avhandlinga heiter "Combination of  Valproic acid and Hydroxyurea is Synergistic in Acute Myeloid Leukaemia."  Ho har no ein Master of Pharmacy. Avhandlinga stod til A!

DSC03030

Alle store avhandlingar, eller bøker, har eit føreord med takksigelsar til inkvan. Så også i denne avhandlinga. Dotter nummer to kom med boka, og sa her er resultatet. Så opna ho heftet. Eg las og vart rørt. Der står det svart på kvitt:

   -Finally I wish to thank my family and friends for all the support and words of  encouragement . Especially Dag for his love and kindness during this time, and my mother who has taken a  keen interest in my project-

Før studiene var ferdige hadde ho jobb. Og når examen var overstått hadde ho forskarbilletten i handa. Men kjærleiken og lovnaden om å ta jobben ho fekk tilbod om, stod sterkt.  Dermed fekk Haugesund nyte godt av hennar kompetanse.

I dag vil familien din hylla deg, du iherdige student, og må lykka stå deg bi. 

tirsdag 26. juni 2012

18 år!

Å bli 18 er ikkje sjølvsagt.

Det siste året har vist oss at det ikkje er sjølvsagt å bli 18 år. Nokre spirer får aldri bløme, men vår blomst blømer i dag. Dotter nummer 3 er 18 år i dag.Det er ei jente me er stolt over, og glad i. Ho har streva seg fram, utan å gi opp. Heilt frå spira låg i magen var det strevsomt. Det var eit etterlengta kjærleiksbarn, men veien var ikkje beine.

Eg låg mest heile tida på sjukehuset. Først fordi eg mista barnet. Stor var overraskelsen på sjukehuset då me såg at, jo her er det liv! Det hadde vore to, men nå var ein att. Eg måtte ligge puttane stilt til me var sikre på at babyen klarte seg.

Så fekk reise heim til dei andre. Men faren var ikkje over. 33 veker på veg gjekk vatnet. Det vart i hurten og sturten inn att på sjukehuset. Der var det til å ligge heilt stille, igjen. Eg fekk ikkje lov å gå på do ein gong. Eg låg  i 2 veker og glodde i taket. Tilslutt ville ikkje barnet meir, og ut kom Mulle!


Ikkje kunne ho skrike og ikkje syge. Heime berre sov ho heilt til me fortvila for inn att på sjukehuset for å få hjelp til å vekke og mate henne. Det var i siste liten me kom oss dit, sa dei.

Dotter nummer 3 med familien og Baltus godt klemt i armskroken. Dei hang saman som erteris.Han sat i trillebåra då ho trilla. Han sat bak på brettet på trehjulsykkelen då ho sykla, og han var med i senga.

Søstrene i trappa i det huset me hadde lengst; Haavehuset på Hiimsmoen.


1 år gammal fekk ho heteslag og ville  forsvinne for oss på tur i USA fordi var hetebølge der. 110 Fahrenheit og ikkje kjøleanlegg i bilen er ingen spøk. Ingen ville reparere det for  det var straffbart i USA viss det vart lekkasje etterpå. Etter å ha køyrt rundt for å få hjelp utan hell, nådde papsen grensa. Han vrengde bilen over og inn og ein verkstad. Dei skjøna alvoret. Me fekk Mulle inn på eit kaldt kontor og kjøla henne ned med kalde klutar. Ho vakna og fekk i seg drikke og me fekk ordna kjøleanlegget.

Til topps i Vigelandsparken
Badnet voks til og har fleire lidenskaper. Ho elska mat, reising og å køyre 4 hjuling. Dei fleste interessene har ho felles med resten av familien, så me gjer som badnet har lyst til.

 Ho har alltid vore dyrekjær. Dyr var lettare å forhalde seg til. Me har hatt hund, katt, kanin, hamster og degusar. Helst ville ho hatt hest og lama også, men då sette mor foten ned.  Me hadde hansterfarm ei tid. Busken, ei venninne av heimen, og  sjølvoppnemnd dyrespesialist, ga oss to jentehamster. Plutselig hadde me 8 hamster. Busken slutta av draumen om å bli dyrlege. Ho vart sjukepleiar i staden. 

Diana Ross imitasjon. Sydenflettene måtte ut og brusehåret tok over.


Klar for utelivet i Sunny Beach, Bulgaria. Her nyt dotter nummer 3 lange late solfylte badedager. Og om kvelden er det mat som gjeld.


 Dotter nummer 3 har eit intenst forhold til mat. Ho melder frå skulen: " ka e d t middag?" Maten blir dissekert med kirurgisk nøyaktighet. Her får kinamaten i Edinburgh gjennomgå.

Mat på eit fat. Det er lykka

Dotter nummer 3 går inn for, det ho for tida er oppteken av, med liv og lyst. Ei tid var det slalom. Me måtte køyre henne opp, så ho fekk køyre dag og kveld. Til og med i forrykande uvær ville ho avgarde for å renne.


Mat i Mongolia. På tur ut i øydemarka med søstrene. Rafting, bueskyting og riding var heilt topp.


I gågata i Moskva sat ho modell.  Mor hadde pruta ned prisen så ungane skjems. Då me såg det fine resultatet og kor lang tid kunstnaren brukte, var det mor som skjems.


  "You me, photo?" Dette utsagnet vart sagt kvar andre meter i Kina. Men dotter nummer 3 var flink til å gjere seg usynlig.  Her er det eit unntak, ei  mongolsk jente sjarmerte dotter nummer3


På togtur i det fjerne østen. Omlag her mista me mobildekninga og dermed  kontakt med omverda. 



Dotter nummer 3 og Djenghis Khan


Den stille og rolige jenta vår vaks opp og blei ein fin blomst.  Ho går på vidaregåande skule og har planane klare.

Desse krøllene er ekte. Eg og dotter nummer 3 kranglar om frisyren. Eg går for lokkene,  ho rettar dei ut.


                                   Full fart. Helst skal det vere ulendt og utfordrande.

Gratulere med dagen. I dag er det deg det dreier seg om. Me vil bukke, nikke, neie, snu oss om kring og spørre så hva vil du mere, gratulere! Men kakene får vente, for alt som 18 åring har ho byrja å vere bortreist på dagen!

God tur til London  Ma og Mulle!

fredag 8. juni 2012

Pinsemenigheten

Det har vore pinse igjen. Pinsen er vond å halde styr på, for den held seg ikkje i ro. Menighetsforstandaren hadde forrekna seg litt dette året og var i syden "pinstitider". Men snarrådig som han var, innkalla han til møte veka etter. "For pinsen kjem jo til dei mest utrulige tider, så kvifor ikkje ei veke etter?"

I og med at alle kristne høgtider har eit hedensk opphav, så er dette og eit lappverk. Kva tid er så pinse? Jo, det er slik, hald dykk fast: Pinse er avhengig av påska sitt inntog. Påska igjen er avhengig av vårjamdøger, og vårjamdøger er avhengig av månen.

Vårjamdøger er 21 mars. Første påskedag  er første søndag etter første fullmåne etter vårjamdøger. Tog du an?  Det vil sei at første påskedag kan vere alt frå 22. mars til 25. april. 49 dagar etter påskedag dukkar første pinsedag opp. Me kan også sei at det er på den sjuande søndag etter påskemorgon, om det er lettare. 



Pinse vert feira på ymse vis. Me har vårt vis. Feiringa startar klokka 11 og fortset til dei siste går heim, om lag med siste ferja.

Tungetale er blitt sjeldan vare i  norske menigheter, men i vår blir det nokså mykje av det. Det er ikkje alltid me klarer å løyse gåtene. Men gjer me det, så ler me oss mest forderva. Dette er dagen då all tale går i krik og krakje. Misforståingar oppstår, og blir løyst. Dette året vart det verst for den stakkaren som med ei feiloppfatting ikkje "var avvendt". Stort sett fortel me dei same historiene og ler like godt, kvart år.




Forstandaren diskar opp med koldtbord. Me et og kosar oss heile dagen. Mitt kollekt er Rabarbrapai laga på staden.

sophie
The same procedure as every year, James! Det er menigheten vår i eit nøtteskal.


Eat shit...  Dei minste vart utsett for "practical jokes", og beit på.



Nytt av året var trekken. Me dreg visst på åra, for trekken var eit gjennomgongstema. Derfor kunne me heldigvis ut i sola og vekk frå dørtrekken. Ambulansen var ikkje på staden dette året, men me hadde Fonnabackup og lege istaden, så me var trygge i kropp og sjel.

Me er alle pinsevenner i Noreg. Venner av 2. pinsedag. Me nyt den ekstra fridagen me har. Nå som den rådande samfunnskipnaden har delt stat og kirke, kan me nok skyte ei kvit pil etter Whit Monday.

onsdag 30. mai 2012

Våren er ikkje god for alle

Me ser alle fram til våren. Kom mai du skjønne milde, syng me. Sjølv om mai ikkje kom som den skjønne og milde, kom våren likevel. Det kan eg sjå på dotter nummer 4

Våren som me gledar oss til, er ei slitsom tid for henne.  "Mamma, kaffår klør eg i nasen når eg plukke blomar?" spurde ho meg når ho var lita. Ho kom inn med buketten som eg skulle få. Ho kom med rennande nase og auger.  Det vart berre verre kvar vår. År med mykje pollen, slo henne heilt ut. Nå har ho fått betre medisin, og om ho er rask nok om våren med å ta dei, blir symptoma mindre plagsomme.

Men gode medisiner gjer ungane sløve. Dei får utruleg godt sovehjarta av allergimedisiner. Så godt at dei ikkje alltid kjem seg på skulen, når me startar opp, eller må auke dosen.

Men det er ikkje berre pollen som plagar. Det er i tillegg til pollen, gras, støv, dyr og diverse matvarer. Og for å toppe det heile har ho astma også.


DSC00167
Etter som ho veks til utviklar ho stadig nye allergiar. Nå er det elveblesten som er in.



 DSC00027
Ikkje på sine beste leistar når allergien slit i kroppen. Dette er pollenmarerittet som kjem kvart år like sikkert som våren


Etter inntak av pasta tortellini med kjøtt såg badnet slik ut over heile seg


DSC00168
Ein treng ikkje makeup som får slike fine rosa augnelok. Slik blir det når mor i heimen ikkje vaskar godt nok


DSC00169
Det klør og stikk og er ikkje fint. Nå vil ho leggje allergien sin ut på salgs og byttesida på Facebook. Kanskje ho kan få noko mindre plagsomt i byte?

fredag 25. mai 2012

Å nå opp til eigne ambisjonar

Det er ikkje alltid like lett for oss menneske å nå opp til sine eigne ambisjonar. Ein set ofte lista vel høgt. Som ein omskriving av Æsop sine fablar kan me sei: "Høgt heng ambisjonane, og sure blir me når me ikkje når opp".

Eg har sett igong eit ambisiøst arbeid som er  marginalt i høve til mine føresetnader.
Tenk, eg skal organisere barnedåp. Og, til avkommet, er kun det beste godt nok.

Bordkort, det må vel bestemor få til. Men så slår ambisjonane inn og det veks meg mest over hovudet. Eg  studerte mest til ein bachelor på nettet. Og bordkort skal det bli.



                                              Dette skal bli, forhåpentligvis, eit bordkort.


Høveleg papir må kjøpast inn. Så må me lage mal av plast, før me teiknar mønsteret av på papiret.


Søren så eg trega når eg fann ut at alle desse skyteskorå skulle klyppast til..


Endå meir trega eg når leisten skulle limast til foten...


Der klarte eg å tvinga den på plass.


                                  Sjå her, jammen blei det bordkort. Nå er det berre 22 att..



Kven skulle tru, å du og du...



Sidan eg overlevde bordkorta, kom eg på at lysa må stå i stil til serviettane. Her er det full konsentrasjon. Serviettmotivet skal overførast til lyset. Det vert smelta inn.


                                      Førebuinga. Mykje riving og flerring av flak.


Trur de ikkje eg får det til, eller?



                    Der kom eg i mål. Eg nådde opp til mine ambisjonar.. denne gongen og!

Då blir det barnedåp med kaffi og kaker og stivpynta bord!