Bror min, fredsprisvinnaren

(Dette innlegget hadde eg gjort klar i høve Fredsprisutdeling i Oslo rådhus i desember 2012, men tida gjekk og eg ansa ikkje på henne. Eg var ikkje heilt klar for blogglivet. Derfor kjem den litt på etterskot)

Denne overskrifta høyrdes vel nokså skrytande ut. Nå lyg ho iallefall denne bloggaren midt i livet! Kanskje ho har tippa over feil side av midt i livet.. eller? Les og lær:

Det har vore fredsprisutdeling att. Det er alltid spanande kven som vinn og kven som kjem. Dei som vinn får ta med seg familien og blir gjort stor stas på. Dei får alt dekka, og pengar i tillegg, til arbeidet sitt, sjølvsagt.

I 1988 vart "De Forente Nasjoners Fredsbevarende Styrker" tildelt årets fredspris. Fredsprisen vart gitt til organisasjonen; "For å hedre minnet om dei mange unge falne soldatar i fredens teneste."

Nobelkomiteen la stor vekt på rolla unge menneske har i fredsarbeidet. Det er dei som gjer at FN når sine fredsbevarende mål. Og året 1988 var litle bror min i Den fredsbevarande styrken. Han var utplassert i Libanon. Så derfor går det rundt på Sand, i all beskjedenhet, ein fredsprisvinnar.

Fredsprisvinnar 1988

Men i motsetning til det me ser vanligvis der mottakarane får pengar, diplom og medalje heilt gratis, måtte FN veteranane betale med eigne penger om dei ville ha medalja si. Dei var heller ikkje ønska til utdelinga i Universitetets Aula.

Dette viser at det framleis er forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker.

Soldatar som var i teneste andre år enn 1988 blir også rekna med som vinnarar, slik at det  går nok to - tre andre prisvinnanrar rundt på Sand.

Dagens spørsmål: Kven er desse fredsprisvinnerane?

Talen ved utdelingsseremonien:
http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/1988/presentation-speech.html