lørdag 2. juni 2012

Ryfylkedagane

De har vel fått det med dykk? Me er midt i Ryfylkedagar. Gå nå ut og kos deg. Sit ikkje her og glo.

Copyright © L.A. Nordheim
          Dette er dagen det tar to timar å kome seg frå eine enden av Gata til den andre

Gå planken!    (Foto SP)

                                               Kjem endene snart?  (Foto SP)

Her er programmet:
http://www.suldal-turistkontor.no/doc/367_RD_2012_2.pdf

fredag 1. juni 2012

Detroit City

Motor City
Denne byen var USA sin største by etter 1.verdskrig.  Byen er bygd av bilar. Det starta med Ford. Snart var alle bilmerke representerte med fabrikkar der; Cadillac, General Motors, Chrysler, Packard, Dodge, Durant osv.

 «Where Ford goes the world goes» sa ein president ein gong. Nå går byen ingen stad. Den går istaden ad undas. 


Mens byen var på høgda rulla mange millionar bilar ut av banda. På nedturen kun 1.4 millionar per år. Detroit hadde det første kjøpesenteret, og den første freewayen i verda. 


Ford skapte ei verd der folk både ville og måtte ha bil. Byen Detroit er bygd på denne draumen.  USA følgde opp med eit samfunn der det ikkje berre var kjekt å ha bil, men også heilt nødvendig. I forstadane måtte ein ha bil for å klare seg.

Den første krisa kom med depresjonen. Mat vart viktigare enn bil. Så kom ein krig og den var kjærkommen for bilfabrikkane. Dei produserte utstyr til krigsindustrien. Detroit kom seg opp or bølgedalen.



Så kom oljekrisa. Bensin vart mangelvare. Alle ville nå ha gjerrige europeiske bilar. Det ødela bilbransjen og dermed Detroit.




Ikkje noko vakkert syn, men "Hope takes Root" 

Nokon meinar at cracken si nnførsel på 80- talet var med å gravlegge byen. "Alle" heiv seg på denne gåva frå himmelen. Kvifor jobbe 8 timar, og akkurat klare seg, når ein kan deale crack og bli rik. 


Eit TV program tok opp situasjonen for dei som bur att. Frå å ha eit 50/50 forhold i rase flytta kvite ut or deler av byen, men dei styrte ennå. Innbyggjartalet vart halvert. Byen skulle spare pengar. Det gjorde dei i skulane i dei fattige bydelane. Det blei fortald korleis kunstfag og musikkfag vart tatt ut or pensum på grunn av lærarmangel og innsparingar. Leikeplassane vart asfaltert.  
«Ba dei om trøbbel?» spør forteljaren.

På 90- talet normaliserte bensinprisane seg att. Då var det SUV`ar som gjaldt. General Motors fekk statlege midler for å klare seg.  Noko som var uvanleg i USA.

Redningsaksjonen gjekk ikkje så godt. Nå er det dophead, skraphandel og hundekampar som styrer store deler av byen. I 2009 var det ein arbeidsledighet på 28,9 prosent. 

Er dette eit for mørkt bilete? Ikkje ifølge  ein del av dei som framleis bur i det som ein gong var ein elska by. 


Folk har likevel byrja å reise kjerringa. Dei går i mot straumen i "Urban Agriculture Movement". Dei vil ta byen tilbake. Dei riv ned tome farlege bygningar, og dyrkar grønsaker i parkane. " Har du 4 mål land kan du klare deg godt". Den amerikanske draumen er død. 

                                                      Detroit  Rock City 

For interesserte kan de sjå video frå jordbruksrørsla som vil ta bilbyen tilbake:

torsdag 31. mai 2012

Den fryktelige ferden

Eg har strevd med gjennom ei bok på 660 sider. Det var frykteleg. Eg las "Den fryktelege ferden" av Apsley Cherry- Garrard. Dette er ei bok om Robert Scott sin ekspedisjon til Sydpolen fortald av ein overlevande.



Boka er god, men det var til tider frykteleg å lese om desse karane og kva dei opplevde. Somme kveldar tenkte eg at eg orkar ikkje meir storm og kulde, men i solidaritet med Cherry las eg. Kunne han gjennomleve det, kan eg lese om det.



Er du glad i mursteinsbøker kan eg anbefale denne. Eg må innrømme at når eg kom over boka ville eg lese den for å sjå om eg fann ut noko meir om Campbell, naboen over Lågen. Campbell var med Scott til Sydpolen og som seg hør og bør ein god engelskmann hadde han landsted på Sand.  I bygda der eg vaks opp var eg nabo til to av desse lakseslotta. Juvåsen rett over Lågen, og Hiimsmoen  på garden vår.

Eg fann lite om Campbell i boka, for han vart sett av ein annan stad, og der måtte han klare seg som best han kunne med gruppa si i 3 år. Dei overlevde, såvidt.


Apsley George Benet Cherry- Garrrard (1886- 1959)

Men eg fekk følgje Cherry. Snakk om å ha "stiff upper lip". Desse engelskmennene må eg bøye meg djupt for. Dei hald ut dei verste pinsler utan å klage. Dei reiste til Antarktis og vart verande der i tre år. Kven ville reist frå sine og vere vekke i 3 år utan kontakt med omverda. No tildags fyk dei inn til polpunktet med helikopter, og går på ski ei mil eller så, og sender sms om at no er dei framme.


Robert Scott

Slik sleit dei seg fram. Dei hadde to sledar. Dei var så tunge at dei måtte dra ein om gongen. Så måtte dei gå tilbake og henta den andre, slik at dei gjekk streninga tre gonger.



Cherry var med på Vinterreisa. Den er kalla den verste reisa i verda. Dette var om vinteren og det var mørkt så og sei heile døgeret. Dei var ute i fem veker. Det var storm heile tida, og temperaturen var mellom minus 40 til minus 60 grader Celsius. Alt dette strevet var for å få tak i Pingvinegg. 
Det tok omlag ein halvtime å komme seg inn i soveposane om kvelden, for dei måtte tinast litt etter litt, slik at dei kunne komme inni dei. 


Cherry fekk store problem etter heimkomsten. Han utvikla kronisk depresjon og hadde fordøyelsesproblemer. Ikkje rart han fekk fordøyelsesproblem. Dei åt stort sett berre Pemmikan. Dette er eit fettstoff, tørka kjøt og bær med høgt energiinnhald. No til dags blir det helst gitt til hundar.

I boka analyserer han turen og gir råd til framtidige polfararar. " Hvis denne boka kan fungere som veiledning for polfarerer i fremtiden, så har mitt arbeid ikke vært forgjeves."


Dei tapte kampen om å vere først på sydpolen fordi dei skulle både bli først på polen, og drive vitenskapelege undersøkelsar

onsdag 30. mai 2012

Våren er ikkje god for alle

Me ser alle fram til våren. Kom mai du skjønne milde, syng me. Sjølv om mai ikkje kom som den skjønne og milde, kom våren likevel. Det kan eg sjå på dotter nummer 4

Våren som me gledar oss til, er ei slitsom tid for henne.  "Mamma, kaffår klør eg i nasen når eg plukke blomar?" spurde ho meg når ho var lita. Ho kom inn med buketten som eg skulle få. Ho kom med rennande nase og auger.  Det vart berre verre kvar vår. År med mykje pollen, slo henne heilt ut. Nå har ho fått betre medisin, og om ho er rask nok om våren med å ta dei, blir symptoma mindre plagsomme.

Men gode medisiner gjer ungane sløve. Dei får utruleg godt sovehjarta av allergimedisiner. Så godt at dei ikkje alltid kjem seg på skulen, når me startar opp, eller må auke dosen.

Men det er ikkje berre pollen som plagar. Det er i tillegg til pollen, gras, støv, dyr og diverse matvarer. Og for å toppe det heile har ho astma også.


DSC00167
Etter som ho veks til utviklar ho stadig nye allergiar. Nå er det elveblesten som er in.



 DSC00027
Ikkje på sine beste leistar når allergien slit i kroppen. Dette er pollenmarerittet som kjem kvart år like sikkert som våren


Etter inntak av pasta tortellini med kjøtt såg badnet slik ut over heile seg


DSC00168
Ein treng ikkje makeup som får slike fine rosa augnelok. Slik blir det når mor i heimen ikkje vaskar godt nok


DSC00169
Det klør og stikk og er ikkje fint. Nå vil ho leggje allergien sin ut på salgs og byttesida på Facebook. Kanskje ho kan få noko mindre plagsomt i byte?

tirsdag 29. mai 2012

Kursendring i Frankrike

Sosialisten Francois Hollande er vald til ny president i Frankrike. Han er allereie innsett som president og har byrja å farte rundt i embedet sitt.

Han hadde ein litt roligare innsettelse enn presidenten i Russland som hadde pussa støv av gammal glans.

Hollande villle også markere motvekt til den førre presidenten i Frankrike. Sarkozy var glad i bling, og var nokså pompøs.  Han var meir ein Napoleon. Sarkozy var ikkje så opptatt av verda utanfor Frankrike. Han var meir oppteken av det indre og nære. Det vart ironisert med at om ei floge døydde i parlamentet, rykka Sarkozy ut i media og beklaga det.



Francois Hollande, sosialisten, går nå rundt på Elysee-palasset, huset Ludvig XV kjøpte til sin elskede Markise de Pompadour.



Elysee palasset har ei historie i seg sjølv. Det har vore i kongelig og revolusjonær eige. Her signerte Napoleon abdikasjonspapira. Namnet sitt har palasset etter Hertuginne de Borboun, Elysee.

Hollande har valg ein hybridbil som sin offisielle bil - eit sterkt signal til miljøbevegelsen.
Han vil trekkje ut troppene frå  Afghanistan umiddelbart - eit sterkt signal til verda.

Dermed vart han straks invitert til det kvite hus i USA. Det måtte Stoltenberg venta lenge på  Så fauk Hollande til Berlin for å møte Angela Merkel.

Det blir spanande å sjå kven som markerer seg mest i Europa av dei nyvalde presidentane. Den russiske eller den franske?

Den som lever får sjå..

mandag 28. mai 2012

Sparer sparepærer miljøet?

Edison sine pærer ligg for døden. Dei skal ut or produksjon, og bli erstatta med dei fantastiske sparepærene. Lyspærene blir ulovlege å produsere.  Så når lageret er utselt, er det beint fram slutt. Sparepærene skal erstatte dei gamle lyspærene. Dette fordi dei er meir miljøvennlege og energieffektive.


Denne er dømt til døden

Men er sparepærene så miljøvennlege som me vil ha det til?
Fleire lyspærer som er testa inneheld opptil 8 gonger for mykje kvikksølv. Det er ingen etat som har kontroll på dette. Det er opp til produsentene å halde seg under grensa, men ingen sjekkar om dei gjer det.  Er det miljøvennleg å auke utslepp av kvikksølv?


Vinnaren

Sparepærene inneheld kvikksølv. Opptil 3,5 mg.  Kvikksølv er spelige saker. Dersom du knuser ei sparepære må du ta affære med ein gong. Du må lufte ut og få vekk alle restane.

Kvikksølv fordamper langsomt. Knuser du pæra på kjøkkenbenken tildømes, kan kvikksølvet ligge og dampe lenge, eller du kan få det i deg gjennom maten. Dampen frå kvikksølvet gir dårlig inneklima og dårlig helse.

Knuser du ei pære, ta ein tapebite, eller aluminiumsstrimmel og samle opp kvittsølvdråpane.  Knuste du pæra over toastaren, kan du like godt kaste den også, ellers vil kvikksølvet bli oppvarma kvar gong du ristar brød.

Om testar viser at sparepærer er energieffektive og bra for miljøet, er absolutt ikkje ei knust sparepære bra for innemiljøet!

Sparepærene avgir kvikksølv.  Halogenpærene er også svært giftige i fri form, og må handsamas varsilt.

Når du så har samla opp sølet, må du pakke det i ein tett pose og kjøre til miljøstasjonen. I verste fall må du då i Suldal kjøre 6 mil for å kvitte det med kvikksølvavfallet. Det skal absolutt ikke i søppeldunken.

Har me spart miljøet når me bytta ut dei gamle lyspærene med desse sparepærene?  Nei gi meg ei glødepære, Edison"

 
Eller vinn denne LED pæra med det stikkande kvite lyset?

"EU har besluttet at lyskilder med dårlig energieffektivitet, skal erstattes med mer energieffektive lyskilder. Fra 1. september 2009 var det ikke tillatt å importere matte lyspærer og klare 100-wattslamper. Utfasingen av glødepærer skjer i 6 trinn frem til 2016. Klare glødepærer fases gradvis ut, og det blir stilt skjerpede krav til halogenpærer, lavenergipærer og LED-pærer. "

søndag 27. mai 2012

Å rehabiliterast


Rehabilitering kan vere så mongt.  Me skal slite og trene, kvile og ete. På arbeidstove fekk me trene fingrane. Då kunne det kome fram så mongt. Det var mange kreative sjeler i vonde kroppar.



 Eg sette fingrane mine i hengebjørka, og tilslutt fekk eg eit hjarte ut av det. 


Beckham og eg!  Me er begge henfalne til sportsteiping. Dette gjorde underverk. Eg dansa meg bortover gongane med dette på. Eg skjønar godt at sportsutøverane blir gode når dei brukar kinesiotape.



Eg måtte trene fingrane. Eg fekk i oppdrag å finne ut korleis me lagar slike. Det var berre ein fysioterapeut som kunne dette, og ho skulle kome inn og såg korleis det gjekk etter nokre dagar.  Eg måtte bruke både hovud og hender. Dei første forsøka kalla me Ryfylkeroser, for slike hadde dei aldri sett før. Tilslutt, den nest siste dagen klarte eg å knekke koden. Eg lage tre perfekte roser. Her ser de to av dei.


Steikje fine legger! Dagens teiping går i turkis og rosa.  Me hadde fem fargar så me kunne kombinere etter ønske.


Vel heime etter 4 vekers pause. Alt var sett på vent, så det var berre til å sette i gong med å vere sjukepleieadministrator for alle i heimen. 9 avtalar, alle på tre dagar. Det var 4 dagers arbeid å få denne kabalen til å gå opp. Då var eg klar for rehab att, men så måtte eg få unna jula først...


Medalja har ei bakside. Den er ikkje like fin. Etter teiping i lange banar kjem ein heim til "the real world". "Teiping, ja me kan nå alltids prøve", seier dei som strekkjer meg. "Men du må lære oss" Så her er provet på at eg sov i fysioterapitimen på rehaben. Eg fekk ei gedigen vannblemme, for teipen vart sett for fast. Kvifor skjer dette med meg, og ikkje Beckham?

lørdag 26. mai 2012

Me vann eurovisjnen

I Noreg snakkar me mykje om den komande Eurovision song contesten, eller Grand Prix som me seier. Det blir klint utover beste sendetid helg etter helg. Det er vel bra det, men me har allereie vunne i Eurovisjonen!

Noreg gjekk til topps i Eurovisjonen. Men det var det vel få av oss som fekk med seg?  Me er altfor opptekne av eurovisjonen sin song contest til å få med seg den klassiske. I den eine konkurransen ligg me ofte i den nedre skala, likevel må me sjå det på TV i vekesvis før avspark.

Nylig var det Wiener Woche. Då vart den europeiske solistkonkurransen Eurovision Young Musicians arangert.  Den starta med konkurranse mellom Europas sine beste unge klassiske talenter. Noreg var med å tevla og fekk topplassering.


                             Eivind Holtsmark Ringstad gjekk til toppsmed sin bratsj.

Dei unge talenta spela med det Østerrikske Radiosymfoniorkesteret med dirigenten Cornelius Meister. Dei  spela for 45 tusen tilskodarar. Holtsmark spela og vann. Det er første gong ein norsk ungdom vinn. Denne prisen er rekna som ein av dei viktigaste tevlinga i verda. Kvifor står ikkje Noreg på hovudet slik dei gjorde då Rybak vann?

Ringstad er 17 år og går på vidaregåande skule. Han spelar Bratsj på Barratt Due musikkinstitutt. Ringstad er det tredje eleven frå Baratt Due akademiet som har fått finalebillett til denne ungdomstevlinga.(EBU)

Hurra!
Men kor var pressa? Og kor er oppstyret før og etter?
Her går ein ungdom til topps, mens me sit klistra for å sjå delfinalar til Eurovisjonen sin song konkurranse.

Me får nok høyre meir frå han i framtida. Rogaland sin eigen Leif Ove Andsnes slo i gjennom på pallen i Wien, men førsteplassen til Ringstad er unik i Noreg.

For dei genuint interesserte, spela han dette stykket i finalen: Viola concerto, 2 & 3 mov. by Béla Viktor János Bartók

fredag 25. mai 2012

Å nå opp til eigne ambisjonar

Det er ikkje alltid like lett for oss menneske å nå opp til sine eigne ambisjonar. Ein set ofte lista vel høgt. Som ein omskriving av Æsop sine fablar kan me sei: "Høgt heng ambisjonane, og sure blir me når me ikkje når opp".

Eg har sett igong eit ambisiøst arbeid som er  marginalt i høve til mine føresetnader.
Tenk, eg skal organisere barnedåp. Og, til avkommet, er kun det beste godt nok.

Bordkort, det må vel bestemor få til. Men så slår ambisjonane inn og det veks meg mest over hovudet. Eg  studerte mest til ein bachelor på nettet. Og bordkort skal det bli.



                                              Dette skal bli, forhåpentligvis, eit bordkort.


Høveleg papir må kjøpast inn. Så må me lage mal av plast, før me teiknar mønsteret av på papiret.


Søren så eg trega når eg fann ut at alle desse skyteskorå skulle klyppast til..


Endå meir trega eg når leisten skulle limast til foten...


Der klarte eg å tvinga den på plass.


                                  Sjå her, jammen blei det bordkort. Nå er det berre 22 att..



Kven skulle tru, å du og du...



Sidan eg overlevde bordkorta, kom eg på at lysa må stå i stil til serviettane. Her er det full konsentrasjon. Serviettmotivet skal overførast til lyset. Det vert smelta inn.


                                      Førebuinga. Mykje riving og flerring av flak.


Trur de ikkje eg får det til, eller?



                    Der kom eg i mål. Eg nådde opp til mine ambisjonar.. denne gongen og!

Då blir det barnedåp med kaffi og kaker og stivpynta bord!

torsdag 24. mai 2012

Er ideologi galskap?

Den terrorsikta mannen frå Oslo sin beste vestkant klagar over at ideologien hans blir sensurert. Myndigheitene vil ikkje syne fram ein gal manns verk. Han sjølv meiner han at han har sin eigen ideologi, og han trur han er ein martyr.


  Er ideologi galskap? 
Er martyrar galne?



ABB har ikkje vrangforestillingar, men vrange forestillingar.

Han har gjennom mange år systematisk jobba seg fram som militær. Øvd seg på å undertrykkje sin empati.

Er militære soldatar galne?

Kanskje skal me la dei galne få ha diagnosen sin i fred. Og la han få den straffa både han og folket meiner han skal få.

Me kan sei han er galen og at det er ein gal manns verk, men han kan likevel vere ein tilrekneleg person.


Han har plukka for mange blomar i knopp. Ein som har rasert blomsterbedet må få si straff.