Etter kvart lærte eg at å samle i seriar var viktig. Ting som var samla i heile seriar var meir verdifullt. Det fekk eg aldri heilt til. Det blei to koppar av det merke og ein asjett av eit anna...
Men i det verkelege livet blei det full klaff. Fire flotte frøknar fekk fruen!
Det er eg veldig nøgd med, sjølv om alle me traff i Kina syntes synd på meg som var så uheldig! Men høflige som kinesarane er, smilte dei når dei sa det.
Dagens kviss: Kvifor syns kineserane at eg var uheldig?
For kven i alle dagar skal ta hand om deg når du blir gammal. I følge kinesarane så er det berre sønene som kan gjera det. Jentene syter ein for å få gifta vekk; utgiftspost som dei er.
SvarSlettFint bilde av dei fem fjonge frøknene/fruene :-)
:) fine frøknar du har!
SvarSlettDet er ikkje så lenge sidan det var mest stas med gutar - i alle fall den førstefødde - her og. Dei kongelege, for ikkje å snakke om bøndene, har jo t.d. hatt sitt slit på området - les vår gamle grunnlov. Men dersom Kina hadde lukkast fullt ut, ville dei jo ha klart å utrydda seg sjølv ganske effektivt. Førebels blir alle prinsar utan slektningar. Men der som andre stader, klarer dei med pengar å betala seg til å få ha fleire barn.
SvarSlettJenter er bra - og du har stått for eit flott tilskot til verda, Liv!
Ja, alle jenter blei gifta bort. Jentene i Kina var så lite verdt at etter gammalt heitte dei berre datter nr 1 , datter nr 2 osv...
SvarSlettSå, rett til TLB.
ja,Suldalsrypa, opptil 50- talet sa dei "blei det gut, elle badn" når bondekona nedkom.
Enige jenter er bra! :)