Eg prisar våren

Me hadde ein lang og kald vinter. Så kom varmen. Den var etterlengta. Me har hatt sommarvarme nå. Det er rart kor fort det gjekk. Frå å liggje haugar med snø, til alt eksploderte. Ein kunne mest sjå frå time til time korles det spratt fram. På tre dager var hekken full av lauv.  Snøklokkene kom og gjekk mest før me fekk sukk for oss.  Nå blømer kvistveisen, løvetann og hestehoven. 

Plutselig ein dag var fuglesongen overveldane. Alle fugler små  de er kommet nu tilbake:

Alle fugler små de er

kommet nå tilbake!

Gjøk og sisik, trost og stær  

synger alle dage.

Lerker jubler høyt i sky,

ringer våren inn på ny.

Frost og snø de måtte fly.

Her er sol og glede!

Blomster hvite, gule, blå

titter opp av uren,

nikker nå så blidt, de små, 

etter vinterluren.

Skog og mark i grønne skrud

kler seg nå på Herrens bud.

Knopper små de springer ut.

Her er sol og glede!

Lille søster! Lille bror!

Kom, så skal vi danse!

Plukke blomster så til mor,

Mange, mange kranse!

Synge, tralle dagen lang!

Kråkestup og bukkesprang! - 

Takk, o Gud, som enn en gang

gav oss sol og glede!

Med våren dukkar arbeidslysta opp også. Genene våre krever sitt. Er ein fødd til jorda, må ein grave i jorda. Ein ser gammalt rask og rape og lauv som må vekk.  Lugging og raking, graving og såing.

Men ein ting som er like viktig, men som ein mest ikkje har tid til i mai, er "å puste på ei stønn". Me er så opptatt med hagerydding, vinnå, konfirmasjonsførebuing og bunadstryking at me ikkje får tid til sette oss ned og nyte dette vakre som skjer rundt oss.

Ta litt tid og nyt våren.  Snart er den over.  Hadde me tenkt kvar vår at den kan vere den siste, hadde me sikkert tatt oss tid. Tid til å kjenne på varmen.  Tid til å sjå det som spirer.   Tid til å kjenne på luktene.  Ja, våren skal lukte. Våren skal lukte hevd og blomar.

Så godtfolk, nyt mai du skjønne milde...

Kom mai du skjønne milde

Tekst: D.Jæger

Mel: W.A.Mozart

Kom, mai, du skjønne, milde,

gjør skogen atter grønn,

og la ved bekk og kilde

fiolen blomstre skjønn!

Hvor ville jeg dog gjerne

at jeg igjen deg så!

Akk, kjære mai, hvor gjerne

gad jeg i marken gå!

Om vint'ren kan man have

vel mangt et tidsfordriv;

man kan i sneen trave -

å ja, et lystig liv!

Men når seg lerken svinger

mot sky med liflig slag,

på engen om å springe -

det er en annen sak!

Kom derfor, mai, du milde,

gjør skogen atter grønn,

og la ved bekk og kilde

fiolen blomstre skjønn!

Hvor ville jeg dog gjerne

at jeg igjen deg så!

Akk, kjære mai, hvor gjerne

gad jeg i marken gå!

Dagens kviss: Kva vær får me i sommar  om asken sprett før eika?