Mat i hagen

Våren kom som ei lette for folk i farne tider. Folk og fe hadde pint på maten, og alle var heller svake når det byrja å dryppe frå tokene.  Når våren kom med spirer, var både folk og fe snare til å få i seg denne næringa som skaut opp. Dei trong vitaminene og mineralene som var i det som grodde fram.

Nokon kvar kunne ha  hatt godt av det gode som veks i naturen. Men dei fleste av oss hiv innpå med vitamin- og mineralpiller.

Gå ut i din hage. Sjå kva som veks. Eg ser vitaminer og mineraler, meir enn me treng.  Kva ser du? Ser du ugras?  Om du gjer det, kan du trygt ete det. Det er sunt, og lugginga blir meir meiningsfull.

Brennenesla er fin nå, men hugs å forvelle den før du hiv innpå. Forvelle vil sei å koke neslene opp i vatn, og så ha dei i kaldt vatn. Då forsvinn brenntrådane.  Brenneneslesuppe med kokte egg er ei vitaminbombe. Vårslappheita forsvinn som dugg for sola.  Den er like rik på vitaminer som spinaten. Den renser kroppen.  I eldre tider vov dei tekstil av nesla.  
                                                                     Neslesuppe: 

ca 200 g nesleskot/blad

1 liter buljong eller kjøttkraft

1 - 2 ss smør

2 ss kveitemjøl

salt, mjølk eller fløte.

Skvallderkål er godt til så mongt. Det er eigentleg medisin, innført til Noreg i middelalderen. Unge blad gir god og syrlig salat.  Som medisin dempar den betennelse, hjelper mot dårlige blærer og nyrer og god å bruke mot revmatisme.  Som regel har ein mykje meir i  hagen enn ein treng. Klarer ein ikkje lugge den vekk, er det smart å ete den opp.

Skvallerkålstuing

• 4-5 never unge skvallerkålblader
• 2 ss olivenolje
• salt/urtesalt/soyasaus
• 2 1/2 –3 dl melk
• ca 2 ss maizenamel i 1 dl vann
• reven muskat

Skyll bladene, og hakk dem fint. Surr bladene i olje sammen med det salte. Tilsett melken, og la det småkoke ca. 5 minutter. Rør maizennamelet ut i vannet, og tilsett dette. Gi det hele et kort oppkok, og smak til med reven muskat. Denne retten smaker godt tidlig på sommeren f.eks. sammen med røkelaks, eggerøre og flatbrød

Løpstikke, eller kjærleiksurt er ikkje vill. Men i min hage veks den vilt. Den nyttast som grønnsak, urtetilsetning og legeplante. 

• 75 g meierismør
• 2 løk, grovhakket
• 1 båt hvitløk, hakket
• 1 kvast frisk løpstikke, blad og stilker, grovhakket
• 500 g poteter, i terninger
• 1 1/2 liter kjøtt- eller grønnsaksbuljong
• Salt, pepper
• 1/4 ts muskat, revet
• 1 1/2 dl kremfløte

Slik gjør du det:

Smelt smøret i en kjele og la løk og hvitløk surre til det er mykt. Tilsett løpstikke og krydder, poteter og kraft. La alt småkoke 10-15 minutter. Mos suppen gjennom en sikt eller kjør den i en hurtigmikser. Hell alt tilbake i kjelen og gi suppen et oppkok. Rør inn fløten like før servering og smak til suppen med salt, pepper og ikke minst muskatnøtt.

Denne suppen blir enda bedre med godt brød og smør som tilbehør.

Av Løvetann kan ein lage salat. Ein kan torke og male røtene til kaffierstatning. Greit å vite i tilfelle krisetider. Eller ein kan lage vin av den.  Engsyra kan me bruke i salaten, i suppa, og me kan lage syrekaker.  Rabarbra er noko mange har i hagen utan å nytte. Den gir herlig saft, suppe og pai. Sevja i bjørka er herleg. Hugsar de kor godt det smaka når me var små? Me var avgarde med brusflaske, skar av ei grein og tredde flaska innpå. Så var det berre å vente, og så drikke. Heilt gratis.

Våren er ei herleg tid, og gir oss mykje godt å ete og å drikke.

Velbekomme!