Ein gong var denne reiserute den hottaste turen ein kunne ta. Her reiste kongar og adel i hopetall.Mange i bygda tente pengar på turistane slik folk i andre land gjer på oss nå. Oldefar min var skysskar for mange nobilitetar.
"Etter lunsj på Bratlandsdalen hotel ( Chulalongkorn hadde fått med seg at det het Bratland med ein T) som ligger ved Suldalsvannet gikk vi ombord i et skip fra en brygge rett foran hotellet. Skipet la ut kl 14.05 Dette var et typisk fjordlandskap. Vannet virket svært salt.(!) Det går postbåter på sjøen, to av dem i skytteltrafikk. Vi kunne ikke leie skipet for en langtur, det hadde vi ikke tid til. Derfor måtte vi reise med andre passasjerer. Vi hadde fått reservert plasser på den ene siden av båten. Båten virket temmelig gammel og åpen. Vi måtte innom to steder for å levere post. Vi brukte hele to timer på en strekning som tilsvarer 22 kilometer, før vi kom til den borterste bredden, der en elv som heter Osen rant ut i sjøen. Vi stoppet ved et hotell for å drikke te og la dem få laste bagasjen vår over på en karet. Denne kareten var mindre enn de vi hadde før.
Vi begynte vår reise over land kl 17.00 Vi kjørte gjennom et åpent landskap mellom fjellene. Jorden var fruktbar. Først var det barskoger, lenger ned var det gressbakker og skogbevokste områder, og deretter åkre med poteter, grønsaker, havre og bygg. På begge sider av veien bodde det folk. Veien steg langs en fjellside. På et sted var veien opp og ned lang og bratt. Så snart vi var nede ved foten av fjellet, kunne vi se fjordene og temmelig tette klynger med hus og butikker. Dette stedet heter Sand. "Albion" lå til ankers ikke langt fra land, på 25 wah dypt vann. Likevel måtte stavnen festes av frykt for at den kunne bli slått mot strandkanten. Så dypt var vannet. Vi kom til skipet kl 19.00 Da hadde vi reist 19 kilometer fra Osen til Sand. Alt i alt har vi tilbakelagt 81 kilometer i dag. Det meste av tiden har vi vært ute, mest i dag, og vi følte oss faktisk temmelig slitne."
Omtrent slik såg det ut påstrandstaden i 1907
Neste dag ser det ut som om dei handla på strandstaden Sand. Dei prøvde byens sylteagurker. Kongen var nøgd med våre sylteagurker. Dei smaka søtt som dei siamesiske, og ikkje surt som dei europeiske. Dette ga ei veldig matlyst. Dei kjøpte det som var av sylteagurker og var tilbake på skipet rett før det skulle seile mot Stavanger.
Tidleg turist; Kong Chulalongkorn av Siam. Han vart konge 14 år gammal. Læraren hans var den kjende Anna Leonowens. Om de blir tome i blikket når eg seier dette, så har dei fleste sikkert sett filmen: " The king and I". Anna var" I" ,og "kongen" var Mongkut og far til Chulalongkorn som var Anna sin elev.
Han skreiv reisebrev til dottera si. Reisebreva vart utgitt i bokform og mykje lest i Thailand. Thailandsk TV har laga ein serie om reisene hans. Fem av programma handlar om Noregsturen.
Kongen reiste Noreg på langs, og som den globetrottaren han var måtte han leggje ein sving gjennom Suldal. Studer reiseruta på kartet.
Kleng Skeie (1863- 1969) Sands eldste mann var skysskar og bonde. Kleng Skeie skyssa Kongen av Siam nedover dalen i kjerra si. Den kjerra som Kong Chulalongkorn tykte var liten. For jobben fekk Kleng kr 9,25, og kr. 5,- i drikkepenger. Her sit Kleng med skyssprotokollen der kongen av Siam er innført 31. mars 1907
Kva gjer me nå til dags for å halda på turistane? Jo, me sputtar millionar inn i ein turistveg som går utanom Suldal. Det er, må eg sei, godt gjort!
Me feirar med stor ståhei at turistvegen glapp.
Skiltjungel i Ryfylke
Mange har skjøna viktigheita av turistvegar, men dei legg det dei reklamerer for innan sitt eige nedslagsfelt.
Den romantiske vegen går der innbyggjarane vil ha turistane.
Kanskje me skulle fått oss eit slikt skilt på vår side med utkikkpunkt der turistane kan kikke over til diktarvegen.
Men kvifor betalar me i dyre dommar for ein turistveg som går utanom Suldal?
Interessant lesing Liv. Du er flink til på grave opp og gjenfortelle lokalhistorie. Slikt er viktig.
SvarSlettHer jeg bor har vi et par grupper på Fjesboka som heter Orkanger i bilder og Meldal i bilder. Der blir det lagt ut gamle og nye bilder fra området med beskrivelde av hendelsene bildet viser. Da er det gjerne mange som har mer informasjon å legge til. Det fremkommer mye lokalhistorie på den måten.
Nå er det ikke alle som er på fjesboka, men her er det slik at disse to gruppene har ført til at mange godt voksne og eldre har meldt seg på og engasjert seg i disse gruppene. Kanskje det er noe for Sand og Suldal også? Det er i allefall mer enn nok av historie å dokumentere.
Ellers er det et betimelig spørsmål du stiller om turistveien. Alle andre steder i Norge hvor man har lagt veien utenfor sentrum, så har sentrumet flyttet seg og det gamle stedet er en bakevje i dag. For å unngå at dette skal skje med Sand, så må det satses knallhardt på turisme og presentasjon av lokalhistorie. Kanskje man skal legge opp til en reise i kongen av Siams fotspor?
Takk for det Trond! :)
SvarSlettJa, eg syns det er viktig og interessant med lokalhistorie. Og kjekt å sjå bilder.
Du vett det er brua over Sandsfjorden som øydelegg tuistvegen vår. Men det er jammen eit godt tips til turistansvarleg i Suldal.